Vi hadde lenge leita etter et hus på ett plan – med høyde under taket og store vinduer som kunne ta oss ut
i naturen.

Familien Eidesen / Frantzen

Fra drøm til virkelighet

Helt fra første husbyggespire og fram til huset nesten var ferdig, ble vi advart mot alt som hadde med husbygging å gjøre – «prisen blir mye høyere», «ferdig i oktober, sier du? Vær glad om dere kommer dere inn til jul», «og vær meget nøye hva som er i kontrakten før dere signerer», dette med fortsettelse. Vårt møte med Straxbo har ikke «innfridd» en eneste advarsel, og vi føler oss meget heldige.

Vi hadde lenge leita etter et hus på ett plan, med høyde under taket og store vinduer som kunne ta oss ut i naturen. I tillegg ville vi ikke ha et hus som var altfor stort, men vi ønska allikevel en grei størrelse på badet. Først fant vi ett alternativ, men prisen viste seg å overskride budsjettet vårt. Før jul var vi på tur å gi opp, da Linda tilfeldigvis ramla innom nettsida til Straxbo. «Lisa, se her – her e’ huset vi vil ha!». Allerede i mars hadde vi skrevet kontrakten.

Planen var å starte bygginga 1.august – Straxbo sto klar en uke før. Planen var at huset skulle være ferdig 09.10. Straxbo var ferdig to uker før.

Hele veien har vi blitt ivaretatt av byggherre. Alt har vært strukturert og godt planlagt. Alle planer har vært sendt på e-post, nummerert i rekkefølge, og alle e-poster har blitt umiddelbart besvart.

Selv om vi har vært velsigna med vidunderlige og kjekke trøndersnekkere som har stått på fra morgen til kveld, har vår byggherre ringt oss fra Steinkjer med jevne mellomrom bare for å høre om «alt står bra til». Og selvsagt har det gjort det. Vi har fått hjelp til alt og kunne spurt om alt. Da vi irriterende nok plutselig ville ha et ekstra vindu på slutten av byggeprosessen, ble også dette møtt med samarbeidsvilje.

Summa summarum; advarslene står som slukte lys på vår hus-vei: Prisen ble som avtalt – huset var ferdig før avtalt. Vi trengte ikke advokat for å signere kontrakten, nettopp fordi vi ble møtt med noe så heldig som pålitelighet og tillit. Det finnes ikke en mer heldig måte å bli møtt på når man skal bli voksne og lykkelige gjeldsslaver.

Resultatet er til å bli rørt av, og fremmede stopper opp og spør hvem arkitekten er. Dette høres kanskje ut som en solskinnshistorie – og ja, det er det.

Familien Eidesen/Frantzen